Job 19,21-27:
21 Spar meg, ja, spar meg, mine venner!
For Guds hånd har rørt ved meg.
22 Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør?
Blir dere aldri mette av mitt kjøtt?
23 Om bare mine ord ble skrevet ned,
om de ble ført inn i en bokrull,
24 formet med griffel av jern og med bly,
risset i stein for alltid!
25 Jeg vet at min gjenløser lever.
Som den siste skal han stå fram i støvet.
26 Når huden er revet av meg og kjøttet er borte,
skal jeg se Gud.
27 Mine øyne ser,
det er jeg som får se ham,
ikke en fremmed.
Mitt indre fortæres av lengsel!