Jes 5,1-7:
1 Jeg vil synge om min kjære venn,
en sang om min venn og vingården hans.
En vingård hadde min kjære venn,
med den feteste jord.
2 Han hakket den opp
og plukket ut stein
og plantet den fineste vin
og bygde et vakttårn i midten,
også en vinpresse hogg han ut.
Han ventet seg gode druer,
men druene han fikk, var beske.
3 Og nå, dere som bor i Jerusalem,
og dere mennesker i Juda:
Døm mellom meg og vingården min!
4 Hva mer kunne gjøres med vingården min
enn det jeg alt hadde gjort?
Hvorfor ventet jeg meg gode druer
når druene jeg fikk, var beske?
5 Og nå skal jeg si dere
hva jeg vil gjøre med vingården min.
Jeg tar bort gjerdet så den blir til beitemark,
jeg river ned muren så den kan tråkkes ned.
6 Jeg skal gjøre den til ødemark.
Den skal ikke beskjæres og lukes mer,
men torn og tistel skal gro.
Og jeg skal nekte skyene
å la regnet falle på den.
7 For vingården til Herren over hærskarene,
det er Israels hus,
og menneskene i Juda
er hans kjæreste hage.
Han ventet rett, men se, det kom blod,
rettferd, men se, det kom skrik!