Neh 9,15-21:
15 Brød fra himmelen ga du dem
mot sulten,
og vann lot du strømme fra klippen
mot tørsten.
Du bød dem dra inn
og ta landet i eie,
det som du med løftet hånd
hadde lovet dem.
16 Men de var hovmodige og stivnakket,
fedrene våre,
de hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å høre
og husket ikke dine under,
som du hadde gjort for dem.
De var stivnakket
og tok seg en leder
for å vende tilbake til slaveriet i Egypt.
Men du er en Gud som tilgir,
du er nådig og barmhjertig,
sen til vrede og rik på miskunn;
og du forlot dem ikke.
18 De støpte seg også en kalv
og sa: «Dette er din gud
som førte deg opp fra Egypt.»
Og de spottet grovt.
19 Men i din store barmhjertighet
forlot du dem ikke i ørkenen.
Skysøylen vek ikke fra dem om dagen,
men førte dem på veien;
og ildsøylen vek ikke fra dem om natten,
men lyste opp veien de skulle gå.
20 Du ga dem din gode Ånd
for at de skulle få visdom.
Du nektet dem ikke manna til mat
og ga dem vann mot tørsten.
21 Du sørget for dem i førti år,
i ørkenen manglet de ikke noe.
Klærne deres ble ikke utslitt,
og føttene hovnet ikke opp.